Fordelene med vakuumimpregnering sammenlignet med andre metoder for råtebeskyttelse

Ubehandlet treverk har den ufordelaktige egenskapen at det absorberer vann og beholder fuktighet over tid. Dette fører til dannelsen av sopp og råte, noe som reduserer levetiden betraktelig. Dette har tradisjonelt sett resultert i behovet for å bytte ut ubeskyttet treverk etter hvert som det råtner.

Kjerneved, den innerste delen av en trestamme av furu, har unike egenskaper. Når treet vokser og blir eldre, avtar de vann- og fuktighetsledende evnene hos de innerste cellene, som da dør. Dette danner det som vi kjenner som kjerneved. Kjerneveden, som inneholder harpikssyrer og andre naturlig forekommende stoffer, motstår soppangrep og råte. Dette gjør kjerneved mer holdbar enn yteved og er i utgangspunktet ideell for bruk i treprodukter som dører og vinduer. Imidlertid er det kun en liten del av trestammen som kan brukes som kjerneved, noe som krever store skogområder for å generere tilstrekkelige mengder med kjerneved til dør- og vindusproduksjon. Dette gir dårlige forutsetninger for bærekraftig drift. Kjerneveden som tas ut av trestammen i dag, er heller ikke kvalitetsmessig på samme nivå som den kjerneveden som ble tatt ut og brukt som vindusemner i gamle dager. Den gangen ble det brukt svært sentvoksende furu og treet ble ofte behandlet under veksten på en slik måte at man klarte å påvirke og øke mengden kjerneved. En stor ulempe ved bruk av kjerneved til vindus- og døremner er problemstillingen rundt harpiksgjennomslag i malingen. Vi er inne i en trend i dag der det er svært vanlig å male vinduene i mørke farger. Dette skaper høy temperatur i treverket når produktene står i solsteiken. Treverket i et sortmalt vindu kan fort komme opp i 70 grader når det står i solen, og dette påvirker harpiksen eller kvaen i treet, som da blir mer flytende og vil trenge ut gjennom malingen. Jo mer kjerneved det er i produktet, jo mer harpiks vil det være, og jo større vil problemet med harpiksutslag også være.

Tradisjonelt har forskjellige metoder blitt brukt for å bedre ivareta treverk. Alle disse metodene har først og fremst bestått i å påføre fuktavvisende midler på treoverflaten, som bruk av tjære på båter og bruk av kreosot for impregnering av jernbanesviller og telefonstolper, noe som er forbudt å bruke i dag på grunn av giftstoffene som disse inneholdt.

En moderne metode for å behandle treverk til vinduer er i dag «flowcoat-impregnering». Dette innebærer å overrisle de profilerte vindusemnene med en væske som deretter tørker i luften. Dette er en rask og enkel operasjon, men det er mer en overflatebehandling enn en impregnering. Selv om overflatebehandlingen kan være tilstrekkelig i enkelte tilfeller, kan den ikke måle seg med kvaliteten som en vakuumimpregnering vil gi.