Vakuumimpregnering

Vakuumimpregnering som råtebeskyttelse

Vakuumimpregnering av tre er en industriell prosess der impregneringsmidlene presses inn i trevirket for å unngå sopp og råte. Lillerønning vakuumimpregnerer, eller trykkimpregnerer som det også kalles, sine vindus- og dørprodukter i trykkimpregneringsklasse B.

For å sikre en maksimal holdbarhet og topp kvalitet på vinduene og dørene vi produserer, er impregnering en viktig del av den totale overflatebehandlingen. Vakuumimpregnering er med på å gi treverket en langvarig og god beskyttelse mot angrep av sopp og råte.

Alle komponenter av furu blir impregnert etter at alle utfresinger og bearbeidinger er utført, og før montering, slik at alle overflater har like god beskyttelse. 

I impregneringstanken skapes et kraftig vakuum som fjerner luften i tanken og i trecellene ytterst i treverket. I tillegg fjernes også mye av treets naturlige fuktinnhold, så når tanken så fylles med impregneringsvæske, vil denne væsken trenge dypt inn i treverket. Til slutt i prosessen vil et nytt vakuum tømme tanken for impregneringsvæske, og samtidig trekke ut overflødig væske fra trevirket. Dette gir maksimal inntrenging med minst mulig bruk av væske. Der treverket består av yteved vil inntrengingen være minimum 6 mm på treets overflate og minst 50 mm i endeveden.

Impregneringsprosessen steg for steg

Vakuum

Vakuum

Treverket settes inn i impregneringstanken og tanken settes under vakuum for å trekke ut lufta fra trecellene.

Påfylling

Påfylling

Tanken, som fortsatt er under vakuum, fylles med impregneringsvæske.

Trykk

Trykk

Impregneringsvæska presses inn i treverket ved hjelp av hydraulisk trykk.

Vakuum

Vakuum

Et siste vakuum fjerner overflødig væske og returnerer dette til beholderen for impregneringsvæske, slik at den kan gjenbrukes.

Tørking

Tørking

Treverket trekker til seg impregneringsvæske som ligger på overflaten ved hjelp av lavt trykk. Det settes deretter til tørking før videre overflatebehandling.

Fordelene med vakuumimpregnering sammenlignet med andre metoder for råtebeskyttelse

Ubehandlet treverk har den ufordelaktige egenskapen at det absorberer vann og beholder fuktighet over tid. Dette fører til dannelsen av sopp og råte, noe som reduserer levetiden betraktelig. Dette har tradisjonelt sett resultert i behovet for å bytte ut ubeskyttet treverk etter hvert som det råtner.

Kjerneved, den innerste delen av en trestamme av furu, har unike egenskaper. Når treet vokser og blir eldre, avtar de vann- og fuktighetsledende evnene hos de innerste cellene, som da dør. Dette danner det som vi kjenner som kjerneved. Kjerneveden, som inneholder harpikssyrer og andre naturlig forekommende stoffer, motstår soppangrep og råte. Dette gjør kjerneved mer holdbar enn yteved og er i utgangspunktet ideell for bruk i treprodukter som dører og vinduer. Imidlertid er det kun en liten del av trestammen som kan brukes som kjerneved, noe som krever store skogområder for å generere tilstrekkelige mengder med kjerneved til dør- og vindusproduksjon. Dette gir dårlige forutsetninger for bærekraftig drift. Kjerneveden som tas ut av trestammen i dag, er heller ikke kvalitetsmessig på samme nivå som den kjerneveden som ble tatt ut og brukt som vindusemner i gamle dager. Den gangen ble det brukt svært sentvoksende furu og treet ble ofte behandlet under veksten på en slik måte at man klarte å påvirke og øke mengden kjerneved. En stor ulempe ved bruk av kjerneved til vindus- og døremner er problemstillingen rundt harpiksgjennomslag i malingen. Vi er inne i en trend i dag der det er svært vanlig å male vinduene i mørke farger. Dette skaper høy temperatur i treverket når produktene står i solsteiken. Treverket i et sortmalt vindu kan fort komme opp i 70 grader når det står i solen, og dette påvirker harpiksen eller kvaen i treet, som da blir mer flytende og vil trenge ut gjennom malingen. Jo mer kjerneved det er i produktet, jo mer harpiks vil det være, og jo større vil problemet med harpiksutslag også være.

Tradisjonelt har forskjellige metoder blitt brukt for å bedre ivareta treverk. Alle disse metodene har først og fremst bestått i å påføre fuktavvisende midler på treoverflaten, som bruk av tjære på båter og bruk av kreosot for impregnering av jernbanesviller og telefonstolper, noe som er forbudt å bruke i dag på grunn av giftstoffene som disse inneholdt.

En moderne metode for å behandle treverk til vinduer er i dag «flowcoat-impregnering». Dette innebærer å overrisle de profilerte vindusemnene med en væske som deretter tørker i luften. Dette er en rask og enkel operasjon, men det er mer en overflatebehandling enn en impregnering. Selv om overflatebehandlingen kan være tilstrekkelig i enkelte tilfeller, kan den ikke måle seg med kvaliteten som en vakuumimpregnering vil gi.